Wednesday, April 29, 2009

Beisbol


På samme måte som det spilles cricket i landene der engelskmennene har vært kolonister spiller en baseball hvor USA har vært involvert.

Nicaraguanere lærte å spille baseball av amerikanske soldater og United Fruit Companys ansatte for cirka hundre år siden, og dette forløpet har en sett i de fleste baseballspillende land. I USA er baseball en sport i nedgang og  flere og flere unge velger andre idretter enn baseball. Likevel er den globale interessen for sporten økende, da spesielt i Latin-Amerika og i Øst-Asia.  I dag er tidligere bananrepublikker som Cuba, Puerto Rico, Dominikanske republikk, Venezuela, Panama og  Nicaragua de ledende baseballnasjoner sammen med Japan og Sør-Korea. Og flere og flere av de største stjernene i Major League (ML) kommer fra disse landene.

Nicaragua har i dag tre spillere i den gjeveste ligaen. Vicente Padilla  fra Chinandega  spiller for Texas Rangers, Everth Cabrera fra Nandaime spiller for San Diego Padres og Devern Hanchack fra Pearl Lagoon spiller for Boston RedSox.

Historien til Devern Hansack var en ordentlig askeladdenhistorie. Hansack  vokste opp i avsidesliggende Pearl Lagoon. Han fisket hummer på dagen og spilte baseball på kvelden til han ble oppdaget av USAske talentspeidere og fikk kontrakt med Boston Redsoxs. En kan uten å overdrive kalle det et karrieresprang;  fra hummerfiske i Pearl Lagoon til en av de aller største sportsklubbene i verden. Hansack har likevel ikke glemt hvor han kommer fra, og han reiser tilbake til Costa Atlantica i ferier for å hjelpe familien med hummerfiske. Hansacks første tid i Boston var strålende og alle spådde ham en lysende fremtid, men det har ikke gått som håpet. Han har vært plaget med skader og benketilværelse og det kan være at han reiser tilbake til hummerfisket i Karibia om ikke så alt for lenge.

Hvis USA fortsetter å utvide baseballinteressen i landene hvor de har utplassert militære styrker går baseballen en lysende fremtid i møte. I dag har USA utplassert 500 000 militært personell i 700 baser i over 150 land. Hvis historien gjentar seg vil Irak og Afghanistan være baseballnasjoner om 10 år.

Monday, April 27, 2009

Hvis du vil ha en moralsk president i Latin-Amerika, velg en prest.


Martha Lagos og flere med henne har vist er det bare en institusjon i Latin-Amerika som folk flest har tiltro til, nemlig den Katolske kirken. Dette faktum påvirket valget i Paraguay i fjor da folket valgte den romersk katolske biskopen Fernando Lugo til president med god margin.

Lugo er frigjøringsteolog og ble kalt de fattiges biskop. Han trakk frem sin ærlighet som en av grunnene for å stemme på ham i valget, og i november 2008 ble han den første venstreradikale president i Paraguay. Siden Lugo ikke er gift, gav han jobben som førstedame til hans eldre søster Mercedes Lugo, men nå viser det seg at Lugo har hatt flere og mer intime damebekjentskaper enn hva det passer seg for en prest.

13 april kom den første farskapssaken - Lugo innrømmet at han var far til 26 år gamle Viviana Carrillos barn, og at han gjorde henne med barn mens han var katolsk biskop. Barnet ble født i mai 2007, paven opphevde ikke Lugos sølibatløfte før juli 2008.

Uka etter kom en ny dame, Benigna Leguizamón med en ny farskapssak. Hun hevder at Lugo er far til et av barna henns. Barnet ble født i 2002, og Lugo skal han ha blitt kjent med Leguizamón gjennom sin jobb som biskop. Lugo har ikke innrømmet dette farskapet og nå krever Leguizamóns advokater at presidenten må bli DNA testet.

Siste sak, som har gjort Lugos fremtid som den moralske kandidaten mer eller mindre umulig, kom rett før helga da en ny dame hevder at Lugo er far til hennes 16 måneder gamle sønn. Presidenten har verken bekreftet eller avkreftet dette farskapet, men denne gutten er i hvert fall blitt oppkalt etter avdøde Pave Johannes Paul II, noe som passer seg for en biskopsønn.

Disse farskapsakene gjør at det er lett å være komiker i Paraguay for tiden.

En paraguyansk radio har laget Lugos velkomstmelding :Takk for at du har ringt presidentens sentralbord; For å snakke med resepsjonen trykk 1, for å registrere en farskapssak mot presidenten, trykk 2.

Presidentens bravader viser også igjen på klesmoten. En kan nå kjøpe tskjorter med både påskriftene No soy hijo de Lugo og Reconoceme papá Lugo.

En sang med tekstlinjen: Lugo tiene corazón, pero no usó el condón er den mest spilte på paraguyanske radioer den siste uken. Denne tekstlinjen viser til et paradoksalt faktum: Selv om biskopen bredrev hor både her og der, overholdt han ihvertfall pavens forbud mot prevensjoner.

Tuesday, April 21, 2009

Latin-Amerikas åpne armer?

The Summit of the Americas er nå over og det var skuffende lite action. De aller meste gikk sivilisert for seg og til og med Chavez oppførte seg fint.

På forrige Summit var det Chavez som var den store stjerna og det var han som stakk av med all oppmerksomhet, men denne gangen var det Obama som var i rampelyset. På lørdag viste en meningsmåling fra Ibero–barometro at Obama var den best likte lederen på hele det amerikanske kontinent, og det var kanskje denne populariteten som fikk populisten Chavez til å tone ned sin vanlige anti-USAske retorikk.

Den enkelthendelsen som fikk mest oppmerksomhet på dette toppmøtet var Chavez` gave til President Obama:  Eduardo Galenos bok fra 1971 “Latin-Amerikas åpne årer”. Denne boka var svært populær blant venstreradikale fra hele verden på 1970- og 1980- tallet, og har hatt stor innflytelse på latinamerikansk historiesyn.  Galeanos historie forteller hvordan Latin-Amerika har blitt utnyttet de siste 500 år, først av spanjoler og portugisere deretter av nordamerikanere og andre kapitalister. Hovedargumetet til Galeano er at VI er fattige på grunn av at DE er rike og omvendt, for å bruke Galeanos metaforer er blodårene åpnet og Latin-Amerikas blod er blitt tappet. Denne typen historiesyn ble også omfavnet av latinamerianske høyrevridde ledere på 1980-tallet, siden det forklarte at fattigdom ikke hadde noe med interne problemer og korrupsjon å gjøre; den var forårsaket av global kapitalisme.

 Denne måten å se verden på har tapt sin popularitet i siste tiår og “Latin-Amerikas åpne årer” har blitt latterliggjort blandt annet gjennom boka  Guide to the Perfect Latin American Idiot”.  Populariteten fikk likevel en boost i løpet av helga. På fredag var “Latin-Amerikas åpne årer”  amazon.com sitt 54 295 mest populære verk.  På mandag, to dager etter Chavez` gaveoverrekkelse er boka den nest mest bestilte på samme nettside.

Bokgaven var en gammeldags, men likevel relativ subtil måte å bedrive USA-kritikk på. En som ikke var like subtil var Daniel Ortega som på fredag kom med en 50 minutt lang tirade der han anklaget Washington for bortimot alle Latin-Amerikas problemer de siste 200år. Ortega fikk ikke den responsen han nok hadde håpet på og det ble tydelig hvor majoriteten av de oppmøtte lederne hadde sin sympati. Det er åpenbart at Obama representerer en annen type USAsk politikk enn hans forgjengere og denne endringen gjør det verre for venstreradikale å få gjenklang for sine tradisjonelle argumenter. Det gode gamle slaveriargumentet, for eksempel, fungerte mye bedre mot Bush enn mot Obama. I sin egen tale svarte Obama : “Jeg tror, som tidligere talerne har sagt, at vi bør lære av historien, men vi må ikke være bundet av den.(…) Jeg kom ikke hit for å debattere fortiden. Jeg kom for å beskjeftige meg med fremtiden”.

Obama fikk positiv tilbakemeldinger fra de fleste amerikanske presidenter og han blir omtalt som en god lytter som ikke går hodeløst inn i debatter om de gamle uenigheter som blandt annet Ortega brakte til bords.  På tross av all denne siviliserte oppførselen og den respektfulle lyttingen har det skjedd lite nytt på dette toppmøtet. Svært få nye ting har blitt bestemt og det endelige dokumentet som de oppmøtte presidentene stilte seg bak var en svært generell og intetsigende tekst med formuleringer som: “vi lover alle å arbeide for å bekjempe fattigdommen”og “vi skal kjempe mot organisert kriminalitet”.  

Obama er flink til å si de rette tingene og å snakke folk etter munnen, det han ennå ikke har vist er slagferdighet og handlekraft. Det at amerikanske presidenter kan snakke sammen uten å gå i strupen på hverandre er fint og flott, men enighet og harmoni har liten verdi i seg selv om ikke denne enigheten blir brukt for å gjøre beslutninger som betyr noe for folk.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/8007472.stm

http://www.amazon.com/Open-Veins-Latin-America-Centuries/dp/0853459916

http://www.amazon.com/Guide-Perfect-Latin-American-Idiot/dp/156833236X

 

 

Monday, April 20, 2009

Rasisme i Nicaragua




Rasisme i Nicaragua er ikke et offisielt anerkjent problem, og rasisme blir ofte underkommunisert som faktor for forskjellsbehandling. Imidlertid har det i vår vært en større debatt i nicaraguanske aviser der kommentatorer har mant til større engasjement om utfordringene i forhold til rasistiske praksiser. SAIH, den norske bistandsorganisasjonen finansiert av studenter, har prosjekt i på Atlanterhavskysten av Nicaragua, og skriver her om bakgrunnen for den første etterforskningen av rasediskriminering i Nicaraguas historie:



Informasjon om SAIHs prosjekt i Nicaragua : http://www.saih.no/Bistand/Nicaragua/SAIH_i_Nicaragua/index.html

Friday, April 17, 2009

Nicaragua fristed for korrupte bråkmakere?


Thailand's eksstatsminister Thaksin Shinawatra har vært i vinden i det siste. Etter han ble kastet ut av statsministerpalasset i 2006 på grunn av massive korrupsjonsanklager har han reist mer eller mindre hvileløst rundt i verden. Han hadde et opphold i England hvor han kjøpte og drev Manchester City fotball klubb i over ett år. Mens han var i England søkte han om politisk asyl, noe han ikke fikk innvilget. Han solgte da fotballklubben til en arabisk sheik og flyttet videre. 

I februar 2009 var han på besøk i Nicaragua og hadde et besøk hos Daniel Ortega. Dette besøket medførte stor ståhei i nicaraguanske medier.  Ortega ble kritisert for å omgås korrupte eks-statsledere offentlig, men saken ble fort glemt og "vennskapet" ble ikke omtalt før nå på onsdag. 

Thaksin er hovedmannen bak opprøret i Thailand den siste uken . Hans uttalelser og hans tilhengere har vært hovedårsaken til de voldelige opptøyene som har ført til flere drepte.  Den nåværende thailandske regjering ønsker å påtale Thaksin for dette, men Thaksin er forsatt i eksil og utenfor rekkevidde for thailandsk påtalemakt. Det eneste som thailandske myndigheter kunne gjøre var å kalle tilbake Thaksins rettigheter som statsborger og de gikk offentlig ut og annullerte hans thailandske pass nå på tirsdag. 

Dagen etter Thaksins thailandske pass ble annullert uttalte nicaraguanske myndigheter at Thaksin har fått et diplomatisk pass fra Nicaragua. Thailands korrupte ekspresident er nå offisielt spesialambassadør for Nicaragua, og kuppmakerens nye jobb er å skaffe Nicaragua nye utenlandske investeringer.  

Hvis Thaksin ikke er i stand til på skaffe utenlandske investeringer er jeg ganske sikker på at omtalen denne saken har fått kan skaffe Nicaragua flere korrupte eksilpolitikere.

http://english.aljazeera.net/news/asia-pacific/2009/04/200941644555101354.html

http://www.laprensa.com.ni/archivo/2009/abril/17/noticias/editorial/


Tuesday, April 14, 2009

Summit of the Americas


17-19 april vil 34 amerikanske statsoverhoder møtes i Port of Spain i Trinidad og Tobago. Dette møtet er organisert av Organization of American States (OAS) og vil være det femte av sitt slag.   På den offisielle agendaen finnes det 6 punkter: Velstand, energi, miljø, sikkerhet, demokratisk styresett og veien videre for amerikansk samarbeid. 

Mange har uttalt seg optimistisk om dette toppmøtet og i forkant av møtet er det en generell positiv tone i de inviterte presidentenes uttalelser. En av hovedgrunnene til denne optimismen er forventningene til Barack Obama som den samlende og forsonende leder av “den frie verden”. Obamas administrasjon har allerede vist en vilje til et sterkere og mer harmonisk interamerikansk-samarbeid og dette møtet bli Obamas første virkelige mulighet for å sette samarbeidedsønskene ut i livet. 

Den økonomiske krisen vil legge sterke føringer for diskusjonene i Trinidad og Tobago. Selv om krisen har hatt negative konsekvenser for alle amerikanske land blir den på en bisarr måte sett på som en mulighet mer enn som et problem. Møtet vil bli en slags samling i bånn, og alle lands ledere er interesert i en generell økonomisk vekst. Det er en tilsynelatende  gjennomgående vilje for å styrke de interamerianske relasjonene, og det blir uttalt at veien fremover bør være interameriansk samarbeid heller enn interamerikansk konkurranse. Tidspunktet for møtet er fordelaktig og finanskrisen kan faktisk være med på å skape større harmoni mellom de amerikanske landene.


Den største stridsspørsmålet på dette møtet er, som på de tidligere interamerikanske toppmøtene, Cuba. Cuba er ikke medlem av OAS og er ikke invitert på dette møtet. Likevel vet alle involverte at hvis ikke det blir en større enighet om hvordan amerikanske land skal forholde seg til Cuba vil det ikke bli fred og fordragelighet i regionen. Obama er klar over dette og har prøvd på å forbedre forholdet mellom landene da han beluttet å lempe på reiserestriksjonene og pengeoverføringene fra USA til Cuba. Dette blir sett på som et skritt på veien, men det er fortsatt en lang vei å gå. Hvis Obama vil gjennomføre et toppmøte uten at folk som Chavez, Morales eller Ortega skal komme med sine lenge innøvde antiUSAske tirader, må han vise mer for å bevise at forholdet mellom USA og Cuba er på bedringens vei.    

http://www.economist.com/world/americas/displaystory.cfm?story_id=13446630

http://www.miamiherald.com/news/americas/cuba/story/998681.html


Saturday, April 4, 2009

CHANGE?

Obama har vært flink til å love forandring. Mange har kritisert ham for å være flinkere til å snakke om forandring enn å faktisk gjennomføre den, men en har i løpet av de siste ukene sett flere bevis på at den nye administrasjonen ønsker å ha et annet type samarbeid med Latin-Amerika. Forrige administrasjon foretrakk i mange tilfeller befalinger fremfor samtale, og mye av det diplomatiske samarbeidet mellom USA og Latin-Amerikanske land innebar at USAske politikere fortalte de andre hvordan en skulle drive sin politikk. 

I forrige uke var både visepresident Joe Biden og utenriksminister Hillary Clinton på besøk sør-for-grensen. I møte med Sentral-Amerikanske presidenter uttalte Biden: 

"This administration is looking for a productive and respectful relationship, and we know that type of relationship initiates listening to each other. That is why we are here. I expect to listen to and learn from President Arias and the other leaders with whom I will meet tomorrow."

Nesten samtidig ble Hillary Clinton en av de aller første sittende USAske ministre som innrømmer at USA har hatt negativ innvirkning for sikkerhets situasjonen i Latin-Amerika. På spørsmålet - Er vi i USA medskyldige for den voldelige narkotraffikken? svarte Clinton:

“Our insatiable demand for illegal drugs fuels the drug trade(…)Our inability to prevent weapons from being illegally smuggled across the border to arm these criminals causes the deaths of police officers, soldiers and civilians.”

Positive intensjoner og innrømmelser har bortimot vært fraværenede i USAs utenrikspolitikk de siste 8 årene. Denne endringen i formen for det politiske samarbeidet er blitt veldig godt tatt imot i Latin-Amerikanske land og Obama er kanskje enda mer populær her enn nord-for-grensen.  

Vi ser nå at ordene er forandret, det som gjenstår er å se om disse vakre ordene faktisk blir underbygget med handlinger.

http//www.nytimes.com/2009/03/26/world/americas/26mexico.html

http://edition.cnn.com/2009/POLITICS/03/30/biden.costa.rica/?iref=mpstoryview

http://www.economist.com/world/americas/displaystory.cfm?story_id=13415531

Friday, April 3, 2009

To venstresider

Latin-Amerikansk politikk er tilsynelatende preget av en klar forskjell mellom høyre og venstre.  Likevel vil en se at forskjellene ikke er så klare som de ser ut om man går tettere inn i den politiske virkelighet. (Alt er ikke enten Siga eller Alto.) Pakten mellom Ortega og Aleman er et eksempel som viser at”sosialistiske” og ”liberale” politikere har flere fellesinteresser enn hva de politiske programmene skulle tilsi.

En annen ting  som kompliserer dette svart-hvitt bildet er at den Latin-Amerikanske venstresiden på ingen måte er en homogen politisk bevegelse. Denne artikkelen viser hvordan El Salvadors nyvalgte president har to politiske beilere, og at Lula og Chavez  på tross av sine tilsynelatende likheter har to ganske så forskjellige agendaer.

http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=4780


Wednesday, April 1, 2009

Før det blir for mørkt...



Denne teksten er lederartikkelen for denne månedens Envio. Dette er en grundig beskrivelse av Nicaraguas politiske situasjon og forfatterne er svært pessimistiske. Ikke bare blir regjeringen presentert som udemokratiske maktmisbrukere, opposisjonen blir også kritisert for deres manglende evne til å kommunisere med folket. Nicaragua er i følge forfatterne på vei mot mørket og ned i avgrunnen. Dette er anbefalt lesning for påskeferien som mange av dere vil tilbringe sammen med parasolldrinker under kokospalmer.

http://www.envio.org.ni/articulo/3949