Saturday, November 21, 2009

Welcome to Miami, Bienvenvenido a Miami


En av de mest utbredte feilslutningene innenfor migrasjonsforskning er å operere med to klare og uensarta kategorier; immigrant og fastboende. Immigrantene er de som kommer nye til landet og som må forholde seg til en ny kultur, med nye lover, regler og folk. Fastboende er kulturbærerne, de som alltid har vært der, de som har bebodd stedet hvor immigrantene skal integreres eller assimileres inn.

I svært mange samfunnsfaglige beskrivelser av immigrasjon har en operert med disse to variablene og en har sett beskrivelser av immigranter som forholder seg til sine egne (altså folk med samme nasjonalitet og bakgrunn) og de andre (altså folka som alltid har bodd der). For eksempel hvordan en nicaraguaner integreres eller har problemer med å bli integrert i USA og det amerikanske samfunn.

I beste fall er en slik beskrivelse upresis. For det første er det vanskelig å generalisere det nicaraguanske på grunn av det er store forskjeller nicaraguanske immigranter imellom. Det er store ulikheter mellom dem som kom på 1980-tallet og ble betraktet som politiske flyktninger og de som kommer i 2009 uten papirer. Det er stor variasjon på dem som kom med utdanning og penger på bok, og de som kom uten å kunne lese og skrive, og i Miami som alle andre steder er det er forskjell på nicaraguanere fra østkysten og vestkysten

Hvis en så skal generalisere de fastboende har en enda større problemer. I USA, kanskje spesielt på steder som Miami, er det svært vanskelig å sette fingeren på hva som faktisk er amerikansk og hva som tilhører immigrantene. USA er og har alltid vært et land bestående av migranter. Noen kom før de andre, men alle bortsett fra
the native americans har en eller annen utenlandsk bakgrunn.

Om en ser på nicaraguanske immigranters hverdagsliv i Miami ser en at disse generaliserte kategoriene har lite for seg. Innflytta nicaraguanere jobber for cubanere, colombianere og jamaicanere, kollegaene deres er fra Honduras, Argentina og Haiti, og de spiser på mexicanske, peruanske og kinesiske restauranter. I store deler av Miami er det ”tradisjonelt amerikanske” (det hvite, engelsktalende og protestantiske) bortimot fraværende. Det er ikke på noen som helst måte mer naturlig for innflytta nicaraguanere å forholde seg til “amerikanere” mer enn til cubanere, argentinere eller kinesere, og omvendt. Miami er en hovedsakelig katolsk by hvor over 50% av innbyggerne er født utenfor USA og der til og med de kinesiske kelnerne må kunne spansk.

Fisher og Henrickson skriver i sin artikkel om mayaene at ”(…)by their very nature all cultures are hybrids, constantly changing to adapt to new circumstances". Dette faktum er lett å se i en by som Miami, hvor mer enn halvparten er født utenfor USA, men kulturene er heller ikke statiske i Elverum eller Esteli. Å operere med et for klart skille mellom migrant og fastboende gir et feilaktig bilde av et statisk samfunn.

Troen på brukbarheten av disse kategoriene innebærer en tro på at en immigrant må gå veien via det amerikanske før en kan forholde seg til resten av verden. I den virkelige verden er et klart skille mellom migrant og fastboende ikke mer enn en generalisert idealoppfatning som har få andre effekter enn at en bygger opp om det hvite, engelsktalende og protestantiske hegemoniet som finnes i USA. Selv idealistiske samfunnsvitere som ønsker å beskrive immigranters vanskelige integrering kan være med på å opprettholde dette bildet.

Det kan være fristende å betrakte verden med klare og entydige kategorier, men når ting er generaliserte og enkle ligger det stort sett en agenda bak.

Av Olav Eggebø

Sanjek, Roger: “Rethinking migration, ancient to future” Global Networks vol
3.no 3 2003.
Krohn-Hansen, Christian: “Dominikanere i New York og forståelsen av migrasjon”, Norsk Antropologisk Tidsskrift,16 (2-3): 75-84 2005
Fischer, Edward F og Hendrickson, Carol: ”Tecpán Guatemala; A Modern Maya Town in Global and Local Context” Westwiew Press 2003.

Monday, November 16, 2009

Vikingos en León









Voy a contar una historia
que no he inventado yo,
me la escribieron dos noruegas
de un grupo anterior,
me preguntan lo qué piensa
la gente con la invasión
del cachimbo de vikingo
en mi querido León.
Que si las nuevas son fiesteras
que si toman mucho ron
que si les dicen los piropos
más bonitos de León
como adiós chelita guapa
o adiós gringuita mi amor
yo quiero ser cuando bañes
tu taquito de jabón.
Cuando aquí se encuentran ellas
cómo cambia mi León
apenas la noche llega
empieza la procesión
desde La olla quemada
Oxígeno y Don señor
y Big foot y Vía vía
agarran terminación.
Cuando ya se marchan ellas
cómo cambia mi León
parece que a la ciudad
la arrasara algún ciclón,
andan chicos ambulantes
sin rumbo y sin dirección
dándole vueltas y vueltas
a la iglesia Recolección.

Av Roger Osorio

Thursday, November 5, 2009

Transnasjonal trolldom

Av ein eller annan grunn blir hekseri og trolldom eit tema i fleire og fleire samtalar eg har i Estelí . Det virker som om trollkvinner og menn blir brukt meir og meir for å holda kontroll på familie, venner og kanskje aller helst uvenner, men óg for å ta kontroll over andre kvardagslege forhold.

Eg snakka nettopp med ein bilmekanikar som sjølv hadde vorte utsett for svart magi. Etter at kjærasten hans gjekk ifrå han etter press frå hennar foreldre opplevde han fleire unormale hendingar. - Fleire gonger var det som om noko inntok kroppen min. Eg kjente at eg blei varm og det var som om blodtrykket steig og etterpå mista eg all energi, seier han. - Når slike tinge skjedde hadde eg ikkje anna å gjera enn å pusta djupt og tenka på at Gud eksisterer og etter ei stund gjekk det over.

-I perioden det stod på som verst var eg ikkje i stand til å stå opp og gå på jobb og eg gjekk knapt nok ut av huset. Ting blei ikkje betre før eg sjølv oppsøkte ein person. Eg veit ikkje kva ho gjer, men eg veit at det fungerer. Ho gav meg nokon planter eg skulle eta og nokon eg skulle vaska meg med. Eg føler meg allereie mykje betre og ifølge dama i Sebaco skal eg vera tilbake til mitt gamle liv den 15 november. Ho fortalde meg òg at plagene eg hadde blitt utsett for var eit resultat av trolldom som foreldra til ekskjærasten min hadde fått utført hjå ein trollmann her i Estelí

Det er med magi som med alt anna, ein må kikka rundt og finna ut kven som tilbyr den beste tenesta. Eg blei med onkelen min som hadde kjennskap til dette og han tok meg med til ei dame i Sebaco. Ho blir rekna for å vera den dyktigaste og det var kø utanfor huset hennar av andre som var i same ærend. Desse evnene hennar har gått i arv, mora hennar og bestemora hennar hadde dei same kunnskapane og ho blei sendt til universitetet for å studera botanikk. Så nå har ho enda sterkare krefter, fordi ho kombinerer nyare plantelære med tradisjonell kunnskap.

Mange anbefaler henne og eg har høyrd mange historier om ting ho har gjort.(…) Ein gong blei fekk ho eit oppdrag frå ei dame frå Estelí som hadde mannen sin i USA. Mannen hadde innleia eit forhold med ei anna dame i Los Angeles og trolldama blei spurt om ho kunne gjera noko slik at han kom tilbake til henne i Nicaragua.(…) Eg veit ikkje kva ho gjorde, men få dagar etterpå blei mannen deportert av immigrasjonsmyndigheitene i USA og nå lever dei begge i saman i Estelí .

Du veit kor langt det er til California, så det er imponerande kor langt evnene hennar rekker.

Sjølv om denne historia ved fyrste augekast høyrest til å vera bygga på overdrivingar og tilsynelatande galskap er historia til mekanikaren konsekvent og logisk oppbygd. Den einaste tingen som gjer at me reagerer og trur at typen er gal er at me er ueinige i prinsippet om dei tradisjonelle overnaturlege kreftene virker eller ikkje.

Denne tilbakevendinga av gamle tradisjonar og overnaturlege krefter er ikkje berre eit nicaraguansk fenomen. Det mest nærliggande eksemplet er å visa til at Snåsamannen var den best selde boka i Noreg i 2008. Slik tradisjonalisme blir av enkelte samfunnvitarar sett på som ein reaksjon på modernismen[1]. Samfunnet og kvardagslivet i dag blir bestemt av mange forhold som ligg utanfor eins påverknad. Kva som skjer i finansmarknaden i USA, kva som skjer hjå migrasjonsmyndigheitene i Costa Rica og kva som skjer på den internasjonale kaffimarknaden er alle ting som påverkar det nicaraguanske samfunnet. Nyare samfunnsendringar og tap av kontroll har gjort at mange av dei alminnelige måtane for å påverka kvardagen ikkje lenger fungerar. Og då det naturlege ikkje virkar i ein ny og uoversiktleg verden kan det vera nærliggande og henta hjelp i det gamle og det overnaturlege.

Av Olav Eggebø

[1] Friedman, Jonathan: ”Cultural Identity & Global process” London: Thousand Oaks 1994