Sunday, September 12, 2010

Presidentene som ville stoppe tiden


Foto: Nina Alnes Haslie

Fidel var på cubansk TV igjen for ikke lenge siden. Han så sliten ut. Tordentaleren var trøtt, men lillebroren har jo tatt over. Grå i håret, som resten av hans regjering. I Nicaragua suser president Ortega stødig mot ulovlig gjenvalg neste år, og Venezuelas Chávez biter seg også fast. Ortega er for tiden å se på svære, røde og glorete plakater langs alle større veier i Nicaragua, med hånden hevet og løfter om en strålende kristen (katolsk), sosialistisk og solidarisk framtid. Ord han nok plukket på Cuba, da han var der som ung. Minus kristen. Mens Fidel snart er et fossil fra en cubansk framtidsdrøm som stoppet opp, og som unge cubanere nå daglig flykter fra, i små båter. Hai ingen hindring, for framtiden finnes kanskje i Miami. Det er det mange nicaraguanere som også tror, og Little Havana skal visstnok nå på folkemunne ha skiftet navn til Little Managua. Eldre cubanere fortrenges av unge og håpefulle fra sør. Björn Afzelius sang en gang vakkert om Cubas vakreste dame, La Habana, om kommunismens fortreffelighet og det cubanske folkets seier. Det er godt han ikke kan se byen i dag, da hadde han også blitt trist.

Jag går längs Malecònpromenaden och känner mig rörd och stolt
Och stärk inför kommunismens idè som enade Kubas folk
Att resa sig mot förtryckarna och sen slänga de ut I sjön
Jag tänker på hur vi har det därhemma

Der hjemme har vi i det minste frie valg, og fra Havana ser mange unge mot vest. For hvem skal slenge de sosialistiske presidentene på sjøen? Og hva er det med disse mennene som gjør at de tror de kan stanse tiden, med seg selv i et statisk sentrum? Hvordan ser deres verdenskart ut? Og hvor henter de sine overbevisninger fra? Enevelde, tanketomhet og frysing av tid fikk uhyggelige konsekvenser i Orwell's 1984. Og mange er redde for at valget i Nicaragua neste år kan bli starten på slutten. Enden på framtida, fortidas triumf, stillstandens seier. 2011 kan bli Nicaraguas 1984. For "Intelligensen dør" var en overskrift i en av Nicaraguas største dagsaviser for ikke lenge siden. Artikkelen beklaget med sterke ord tilstanden på Universitetet i León, hvor rektor er partimann og intelligente, frie diskusjoner får trangere og trangere kår. "Vi har ikke tradisjon for intelligent diskusjon her på Cuba", sa en venn av meg der, for ikke lenge siden. Etter en nå over 50 år lang revolusjon hvor utdannelse til folket var et av de viktigste slagordene. 

Det er altså mange triste paralleller å trekke her om dagen, og hver gang man forsøker å løfte blikket for å søke overblikk, framtidshåp og tankerom stanger det i en rød plakat. Stopp!

(Jeg vil av).

Av Nina Alnes Haslie