"Borgerorganisasjoner ber om aksjon mot diktaturet" stod det på forsiden av La Prensa i går, en av Nicaraguas største dagsaviser. "Slaget mot Grunnloven" er overskriften på redaktørens leder, i en avis som ofte og gjerne kritiserer dagens president. Det går fram at en gruppe på seks høyesterettsdommere fra president Daniel Ortegas parti mandag denne uken endret Grunnloven ved å utforme en kjennelse som skal gi Ortega mulighet til nok et gjenvalg. Nå står striden om gyldigheten av denne nye loven. Man kan imidlertid med rette frykte at Ortega vil vinne denne kampen, også, siden han allerede har sørget for å plassere sine kandidater i de rette posisjonene, også i rettsapparatet (Orozco 2006).
"Dette er forløperen til gjeninnføringen av diktaturet (...)" advarer en Irving Dávila, også på førstesiden av La Prensa i går. Høyesteretts visepresident, Rafael Solís, hevder imidlertid at kjennelsen er fullstendig lovlig, og ber opposisjonen forberede seg på valget i 2011, der "kommandanten (Ortega)" vil stille. Som i Honduras i sommer registrerer vi her flere versjoner av det som har skjedd, i samme artikkel, i samme avis, og det er ikke sikkert bildet noen gang vil bli klart. Men basert på valgfusket i 2008, der Ortega sikret sine kandidater seier i lokalvalgene med svært tvilsomme metoder, er det grunn til bekymring på demokratiets vegne.
I dag er overskriftene like alarmerende og indignerte. La Prensa erklærer "Total samling mot Ortegas diktatur", og El Nuevo Diario rapporterer om en "Nasjonal motstandsblokk" mot "det ortegistiske gjenvalg", bestående av politiske partier, det sivile samfunn og handelsorganisasjoner. Motstanden mot Ortegas manøver virker overveldende, men nå gjenstår det å se hvilken gjennomslagskraft de har. Opposisjonen i Nicaragua har historisk sett hatt tendenser til å være både fragmentert og preget av indre stridigheter (Vilas 1992).
Også andre kjente stemmer kan leses i dag. Giaconda Belli, en av Nicaraguas mest kjente forfattere og samfunnskritikere, skriver under overskriften "Er vi alle sauer?" at avgjørelsen disse "danielistdommerne" (hennes ord) tok denne mandagen klokken fem er sluttføringen av ødeleggelsen av staten og dens makt. Hun sammenligner videre Ortega med solkongen Ludvig XIV, men skriver at han etter hennes mening er hakket verre, siden han "ikke bare tenker at han er staten, men også mener at han er folket", og at han på bakgrunn av dette rettferdiggjør alle sine handlinger som riktige og nødvendige.
Belli er bekymret og bruker sterke ord. Og det er ikke bare i Nicaragua man er bekymret for diktatoriske tendenser. I Honduras ble president Manuel Zelaya i juni i år kastet fra makten etter å ha foreslått en lignende lovendring som den Ortega nå angivelig står bak her i Nicaragua. Høyesterett stod bak kuppet i Honduras, støttet av de militære styrkene, og Zelaya er fremdeles ikke gjeninnsatt. I Venezuela er Chávez også på god vei mot mulighet for evig gjenvalg, og opposisjonen har ikke mye spillerom i hans bolivarianske republikk. Det skal imidlertid gjentas at opposisjonen i Venezuala og Nicaragua verken er samlet eller spesielt sterk. Den har historisk sett vært splittet og preget av til dels store indre uenigheter. Noe de respektive presidentene nå kan utnytte.
Både Chávez og Ortega har gode kontakter med sitt forbilde Fidel Castro. Han satt i 50 år, nå etterfulgt av lillebror Raúl. Ønsker Latin-Amerika seg tilbake til diktaturenes tid? Det er vanskelig å tro, og forskjellige meningsmålinger viser da også at demokratiet får stadig flere støttespillere i denne regionen (Latinobarómetro 2008). Allikevel fremmes altså disse ønskene om evig enevelde. Da gjenstår det å diskutere blant annet hva som menes med demokrati her, hvor mange stemmer disse spørreundersøkelsene representerer, hvem demokratiet vil lønne seg for - på kort og lang sikt - og hvem som har definisjonsmakten.
Redaktøren i La Prensa avsluttet sin leder i går med å si at "Ortega og FSLN nå sperrer veien om lovlige valg for å oppnå demokrati i Nicaragua. Men historien kan man ikke stoppe, og friheten og demokratiet må man uansett kjempe for med alle midler". Det kan virke som om Ortega nå tar saken i egen hånd og gjør nettopp dette. Kjemper med alle midler. Men jobber han for seg selv eller for folket?
På veien fra León til Managua i dag kjørte jeg forbi minst ti svære plakater av denne Daniel, glorete bilder hvor presidenten framstilles som en frelser, med undertittelen "Å jobbe for folket er som å jobbe for Gud". Spørsmålet er om ikke presidenten selv ønsker å ta Guds plass. Historien har vist at dette ikke går bra. Det gjenstår å se hvem som får det siste ordet nå. Mine medpassasjerer lo av plakatene, men som de sa: "Hva kan vi gjøre? Han er jo sjefen".
Av Nina Alnes Haslie
Kilder
Artikler:
Orozco, M. 2009. "Central America's Coming Crisis, Honduras is just the beginning".
http://www.foreignpolicy.com/articles/2009/07/06/central_americas_coming_crisis?ab
Orozco, M. 2006. "Of politics and democracy in Nicaragua in the XXIst century".
http://www.thedialogue.org/PublicationFiles/Politics%20and%20democracy%20in%20Nicaragua.pdf
Vilas, C. 1992. ”Family Affairs: Class, Lineage and Politics in Contemporary Nicaragua”. I: Journal of Latin American Studies 24: 306-341.
Aviser:
El Nuevo Diario. 22.10.2009. "Bloque nacional opositor".
La Prensa. 21.10.2009. "Organizaciones civiles llaman a enfrentar dictadura".
La Prensa. 22.10.2009. "Unidad total contra dictadura de Ortega".
Nettsider:
Belli, G. 21.10.2009. "Ovejas todos?"
http://www.elnuevodiario.com.ni/opinion/59934
Latinobarómetro. 2008. "Informe 2008".
http://www.latinobarometro.org/docs/INFORME_LATINOBAROMETRO_2008.pdf
No comments:
Post a Comment