Globale bevegelser, lokal vekst

Det er ikke alle som reiser bort på ferie, noen reiser hjem. Ofte. Og bidrar til utvikling av hjemstedene sine med penger og hjemlengsel opparbeidet i utlendighet. Men er de turister? Forskere mener at denne typen turisme representerer en svært viktig og hittil undervurdert form for lokal utvikling (Orozco 2005).

Hvis vi forstår globalisering som en stadig raskere og mer effektiv flyt av varer, mennesker og tjenester over og mellom landegrenser og verdensdeler kan man trygt si at turisme er et globalt fenomen. I følge World Tourist Organization ble det totalt registrert 500 millioner internasjonale turistankomster fra januar til juni i år, verden rundt (www.unwto.org, 14.10.2009). Turisme er også den raskest voksende økonomiske aktiviteten i mange utviklingsland, og flere steder hovedaktiviteten. Sentral-Amerika var på nitti-tallet en av de raskest voksende turistregionene i verden (Robinson 2001: 545).

Vi tenker gjerne på turisme som internasjonale avreiser og ankomster, hvor mennesker, helst folk med penger, reiser fra et sted som ikke er hjemstedet deres, til et annet sted. Et drømmested, et nytt sted, et eksotisk, annerledes sted. Verdens turister reiser ofte fra et kjent sted til et ukjent sted, fra et rikere land til et fattigere. Og man har en idé om at en bidrar til utvikling på de stedene man kommer til, med pengene man legger igjen.

Dette er ikke nødvendigvis alltid sant, og denne turistflyten er ikke jevn. Det store flertallet av turister strømmer fra nord til sør, mens store deler av inntektene flyter rett nordover igjen (Robinson 2001: 545), gjennom for eksempel utenlandseide turistfasiliteter, eksternt kontrollerte reiseselskaper og import av varer. Denne balansen kan være i ferd med å snu (Robinson 2001: 545, 555), men turisme er fremdeles ingen enkel vei ut av fattigdom. Eller sikker. Svært mange av arbeidsplassene forskjellige reiselivsnæringer skaper krever begrenset eller ingen utdannelse, er dårlig betalte og svært arbeidsintensive. Og de er ofte en del av det uformelle arbeidsmarkedet, hvor arbeiderne har begrenset eller ingen sosial sikkerhet. I tillegg får gjerne disse mange lite balanserte møtene mellom fremmede mennesker og steder ofte mindre heldige sosiokulturelle konsekvenser (se blant andre Ness 2005, Smith 1985, Smith og Brent 2001).

Det er imidlertid ikke alle turistmøter som har like negative følger, og noen av disse møtene finner sted daglig i Latin-Amerika, mellom emigranter og deres familier. Transportsektoren, og da spesielt flyselskaper, har opplevd en voldsom vekst parallellt med emigrantstrømmen fra sør til nord. De frakter familiemedlemmene sørover og hjemover igjen, og mange av dem reiser hjem flere ganger i året (Orozco 2005). Og de legger igjen mye penger. I tillegg engasjerer mange seg i veldedig arbeid og prosjekter som bidrar til utvikling av lokalsamfunnene. Andre sektorer som tjener godt på denne menneskestrømmen er teleselskaper og handelsnæringer. Emigranter ringer ofte hjem og de kjøper flere varer hjemmefra gjennom såkalt nostalgisk handel, ved at de importerer lokale varer fra sine hjemsteder. Som for eksempel eksilnicas som spiser gallo pinto til frokost i USA.

Disse aktivitetene er resultater av våre bevegelser over grenser og mellom land. Og vi registrerer her to nesten motstridende tendenser: Vi får stadig større muligheter til å bevege oss globalt, men vi forblir lokale, og vår hjemlengsel bidrar til at hjemstedene våre - forstått som de stedene vi kommer fra - vokser. Vi er stedlige, vi kommer fra et sted, og vi reiser tilbake dit. Er vi da lokale eller globale, egentlig? Eller utfyller de to størrelsene hverandre? Hvor er vi, når vi sitter i et fremmed land og spiser mat hjemmefra, tilbringer mange timer i uken med kjente stemmer på øret og bare drømmer om neste tur hjem? Våre arbeidsplasser, muligheter og omgivelser blir mer globale og grenseløse, men det kan virke som om denne globale verdenen er for abstrakt til å være levelig. Vi er heller glokale biter av et stort bilde - og alltid bare en flyreise eller en telefon hjemmefra.

Av Nina Alnes Haslie

Kilder:

Ness, S. A. 1995. “Tourism-terrorism: The landscaping of consumption and the darker side of place”. I: American Ethnologist. A Journal of the American Anthropological Association. Vol. 32, No. 1. Side 118-140.

Orozco, M. 2005. "Transnationalism and development, trends and opportunities in Latin America". I: Maimbo, S. M. og Ratha, D. (Red.). Remittances: Development impact and future prospects. Washington DC: Verdensbanken.

(Tilgjengelig på nett:http://www.thedialogue.org/PublicationFiles/Part%206-Orozco.pdf)

Robinson, W. I. ”Transnational processes, development studies and changing social hierarchies in the world system: a Central American case study”. I: Third World Quarterly. 22 (4). 2001: 529-563.

Smith, V. L. 1989. Host and Guests. The Anthropology of Tourism. Pennsylvania: The University of Pennsylvania Press.

Smith, V. L. & M. Brent. (Red.) 2001. Hosts and Guests Revisited: Tourism Issues of the 21st Century. New York: Cognizant Communication Corporation.

Nettsider:

UNWTO. 14.10.2009. UNWTO World tourism barometer. Interim update september 2009.

http://unwto.org/facts/eng/pdf/barometer/UNWTO_Barom09_update_sept_en.pd